Fra skisse til ferdig mønster, slik lager jeg et repeterende design

Et mønster ser ofte enkelt ut når det er ferdig. Motivene ligger på plass, fargene henger sammen, og repetisjonen flyter uten synlige brudd. Bak den ferdige flaten ligger det likevel mange små valg, justeringer og tekniske kontroller.

Når jeg begynner på et nytt mønsterdesign, følger jeg som regel en ganske fast prosess. Den kan starte på papir, med blyantstreker og en løs idé. Andre ganger starter jeg direkte på tegnebrettet med min Wacom tablet eller iPad, særlig hvis jeg allerede ser for meg hvordan formen skal bygges digitalt.

Uansett startpunkt går veien videre gjennom skisse, vektorgrafikk, farger, produksjonsfil og prøve. Hvert trinn har sin egen rytme. Noen deler er frie og lekne. Andre krever tålmodighet, nøyaktighet og evnen til å se små feil før de blir store.

En skisse gir mønsteret en retning

Den første skissen trenger ikke være pen. Den trenger bare å ha noe jeg kan bygge videre på.

Ofte handler det om å fange en bevegelse, en form eller en liten idé før den forsvinner. Det kan være en blomst, et blad, en fugl, en abstrakt form eller en kombinasjon av flere elementer. På dette stadiet prøver jeg å ikke stoppe meg selv for tidlig. Hvis jeg begynner å rette på alt med én gang, mister skissen ofte noe av formen og grunn idèen.

Når jeg tegner på papir, bruker jeg skissen som et slags kart. Den viser hvor motivet kan gå, men den bestemmer ikke alt. Linjene kan være skjeve, proporsjonene kan endres, og detaljer kan komme til senere. Papir gir en fin frihet fordi hånden får arbeide litt raskere enn tanken.

Når jeg starter direkte digitalt, blir prosessen annerledes. Da kan jeg flytte, slette og justere med en gang. Det gjør det lettere å prøve ut flere versjoner uten å begynne helt på nytt. Samtidig må jeg passe på at uttrykket ikke blir for kontrollert for tidlig. En levende skisse har ofte små ujevnheter som gjør motivet mer interessant.

På dette stadiet spør jeg meg selv:

• Hvilke former vil jeg gjenta?

• Skal mønsteret være tett eller luftig?

• Trenger motivet flere små detaljer?

• Kan elementene fungere alene, eller må de støtte hverandre?

• Er uttrykket mykt, grafisk, lekent eller mer organisk?

  
  

Svarene kommer sjelden med en gang. De vokser frem mens jeg tegner og tenker.

Illustrasjonen bygges videre i Adobe Illustrator

Når skissen har nok retning, tar jeg den videre inn i Adobe Illustrator. Her arbeider jeg med vektorgrafikk, høy oppløsning, lag og presise linjer. Dette er et viktig steg fordi illustrasjonen må kunne brukes fleksibelt senere.

Vektorgrafikk gjør det mulig å skalere motivene opp og ned uten at de mister kvalitet. Det er nyttig når et mønster skal brukes på ulike produkter og tekstiler. Et motiv som ser fint ut i stor størrelse, kan også trenge en mindre variant. Da er det en stor fordel at formen holder seg skarp.

Jeg kan tegne over en originalskisse, omtrent som å legge et transparent ark over tegningen. Andre ganger bruker jeg skissen bare som en løs referanse og tegner mer fritt. Valget avhenger av motivet. Noen skisser har en linje jeg vil bevare. Andre fungerer best som startpunkt for noe mer rent og bearbeidet.

Lagene i Illustrator hjelper meg å holde orden. Jeg kan ha ett lag for skissen, ett for hovedformer, ett for detaljer og ett for testfarger. Når motivet blir omfattende, sparer det mye tid å holde elementene ryddige. Det gjør det også lettere å gå tilbake og rette opp én del uten å ødelegge resten.

En av de mest praktiske tingene jeg passer på, er at formene er lukket. Det høres teknisk ut, men det har stor betydning. Lukkede former gjør fargeleggingen enklere og mer presis. Hvis en linje ikke er lukket, kan fargen "lekke ut" eller oppføre seg annerledes enn forventet. Da må jeg ofte stoppe opp og rydde i punkter, kurver og forbindelser.

Jeg arbeider mye med små justeringer i denne fasen. En bladspiss kan trenge litt mer kurve. En stilk kan være for tykk. Et blomsterhode kan føles tungt i forhold til resten. Slike endringer er små hver for seg, men de påvirker helheten.

Det er også her motivet begynner å få sin endelige karakter. Linjene blir tydeligere. Formene får mer rytme. Jeg ser hvilke elementer som bør være hovedmotiv, og hvilke som kan fungere som fyll eller bakgrunn.

Fargepaletten bestemmer stemningen

Når illustrasjonen er klar nok, begynner jeg å arbeide med farger. Dette er en av de mest spennende delene av prosessen, men også en av de mest krevende.

En fargepalett kan endre hele uttrykket. De samme motivene kan bli rolige, friske, varme, mørke eller lekne, alt etter hvilke farger jeg velger. Derfor lager jeg ofte flere kombinasjoner før jeg bestemmer meg.

Jeg starter gjerne med noen hovedfarger. Deretter legger jeg til støttefarger som kan brukes i små detaljer eller som bakgrunn. For mange farger kan gjøre mønsteret urolig. For få kan gjøre det flatt. Balansen ligger ofte et sted mellom kontroll og variasjon.

Jeg liker å arbeide i stor skala når jeg tester farger. Da ser jeg detaljene tydeligere. Små former, tynne linjer og fargeoverganger blir lettere å vurdere når motivet er stort på skjermen. Det ferdige designet kan alltid skaleres ned senere, men hvis jeg begynner for smått, kan jeg overse detaljer som burde vært justert.

Når jeg vurderer en palett, ser jeg blant annet etter:

• Om hovedmotivene skiller seg nok fra bakgrunnen

• Om små detaljer forsvinner

• Om noen farger tar for mye plass

• Om helheten føles rolig eller for travel

• Om paletten passer til materialet mønsteret kan trykkes på

  
  

Jeg prøver også å se fargene i sammenheng med repetisjonen. En farge som ser fin ut på ett motiv, kan bli for dominerende når motivet gjentas mange ganger. Det merker jeg ikke alltid før jeg setter elementene sammen til mønster.

Farger på skjerm og farger på stoff er heller ikke alltid identiske. Skjermen lyser innenfra, mens tekstil reflekterer lys. Derfor er prøvetrykk et viktig steg senere i prosessen. Likevel prøver jeg å komme så nær som mulig før filen sendes til produksjon.

Repetisjonen må føles sømløs

Når motivene er tegnet og fargene begynner å sitte, starter arbeidet med selve mønsteret. Dette er punktet der enkeltdelene skal bli til en helhet.

Et repeterende mønster bygges av en mønsterflis (eng. tile). Denne flisen gjentas side om side, både horisontalt og vertikalt. Hvis den er laget riktig, skal overgangen mellom flisene være usynlig. Øyet skal ikke stoppe ved kanten.

Det høres enkelt ut, men det kan være en lang prosess. Særlig når mønsteret har mange detaljer.

Jeg plasserer motivene, tester repetisjonen, flytter dem, tester igjen og justerer på nytt. Noen ganger handler det om ganske store endringer. Andre ganger flytter jeg et lite blad noen millimeter fordi det skaper en uønsket linje i rapporten.

Det jeg ser etter, er rytme. Mønsteret må ha bevegelse uten å bli kaotisk. Det må ha variasjon uten å føles tilfeldig. Hvis like former havner for nær hverandre, kan de skape klumper. Hvis avstanden mellom elementene blir for jevn, kan mønsteret føles stivt.

Jeg prøver også å unngå tydelige striper som kan oppstå ved et uhell. Når et motiv gjentas, kan øyet plutselig oppdage diagonale eller vertikale linjer jeg ikke planla. Da må jeg bryte opp plasseringen. Ofte hjelper det å rotere et element, endre størrelsen litt eller legge inn et mindre motiv mellom større former.

Bakgrunnselementer er nyttige i denne fasen. Små blader, prikker, stilker eller enkle former kan fylle tomrom og binde mønsteret sammen. Samtidig må de ikke bli fyll bare for fyllens skyld. Hver liten del bør bidra til helheten.

Jeg zoomer mye inn og ut MYE. Nært innpå ser jeg tekniske feil. På avstand ser jeg rytmen. Begge deler er nødvendige. Et mønster kan være perfekt rent teknisk, men likevel føles ubalansert. Det kan også se fint ut på avstand, men ha små feil i kantene som blir tydelige når det trykkes JEPP!

Et sømløst mønster handler like mye om det som skjer i kantene, som det som skjer midt i motivet.

Når repetisjonen begynner å fungere, lager jeg flere tester. Jeg ser på mønsteret i ulike størrelser og kopierer rapporten utover en større flate. Da blir det lettere å se om noe gjentar seg på en for tydelig måte.

Produksjonsfilen for ferdig mønster må være ryddig og klar

Når jeg er fornøyd med repetisjonen, lager jeg den endelige mønsterflisen og beveger meg fra skisse til ferdig mønster. Dette er filen som må være presis. Her er det lite rom for slurv OH YESSS!

Jeg kontrollerer at alle elementer som skal gå over kanten, treffer riktig på motsatt side. Hvis et motiv går ut av venstre kant, må det komme inn igjen på nøyaktig samme høyde på høyre side. Det samme gjelder topp og bunn. Selv en liten feil kan føre til et synlig brudd i mønsteret og det SKJER!. Da er det "back to the drawingboard" med feilretting.

Når flisen er klar, klargjør jeg produksjonsfilen i Adobe Photoshop. Her kontrollerer jeg farger, oppløsning, detaljer og repetisjon på nytt. Jeg sjekker at filen har riktig format for videre bruk, og at mønsteret oppfører seg som det skal når det gjentas.

Photoshop er også nyttig for å kontrollere helhetsinntrykket. Jeg kan lage en større flate av mønsteret og se hvordan det fungerer i praksis. Noen ganger oppdager jeg ting jeg ikke så i Adobe Illustrator. Det kan være en form som skaper for mye tyngde, en farge som blir for sterk, eller et område som virker tomt, noe som er glemt AAAAAAAAAAHHHH!

Før filen lastes opp til Spoonflower, går jeg gjennom en liten mental sjekkliste:

• Repetisjonen må være sømløs

• Fargene må være slik jeg ønsker dem

• Ingen uønskede linjer eller åpne former skal være synlige

• Motivet må fungere i den størrelsen jeg vil trykke det

• Filen må være ryddig nok til at jeg kan gå tilbake og endre den senere

  
  

Det siste punktet er lett å undervurdere. Når et design er ferdig, kan det virke unødvendig å tenke på videre endringer. Men i praksis går jeg ofte tilbake til gamle filer. Kanskje jeg vil lage en ny fargevariant. Kanskje prøvetrykket viser noe som må justeres. Da er det en stor fordel at filen fortsatt gir mening.

Prøven viser det øyet ikke alltid ser på skjermen

Det siste trinnet er å kontrollere en fysisk prøve av mønsteret. Dette er et viktig øyeblikk i prosessen. På skjerm kan designet se ferdig ut, men tekstil har sin egen måte å vise farge, størrelse og detaljer på.

Når prøven kommer, ser jeg først på helheten. Fungerer mønsteret som flate? Er størrelsen riktig? Føles fargene slik jeg hadde tenkt? Deretter går jeg nærmere inn på detaljene. Jeg ser etter små brudd i repetisjonen, uventede kontraster og elementer som enten forsvinner eller blir for tydelige.

Noen ganger sitter alt med en gang. Andre ganger oppdager jeg noe som må endres. Da går jeg tilbake til Adobe Illustrator og gjør nødvendige rettelser. Det kan være små justeringer, som å flytte et motiv eller endre en farge. Det kan også være større endringer i hele rapporten.

Denne delen kan føles litt tålmodighetskrevende, men den gjør designet bedre. Et mønster skal ikke bare se fint ut som digital fil. Det skal fungere på ulike stoff og flater. Derfor er prøven ikke bare en formalitet. Den er en del av designprosessen.

Å lage et repeterende mønster er en kreativ prosess, men som også er detaljert og teknisk. Det starter med en løs skisse og ender med en fil med et design som må tåle å bli gjentatt igjen og igjen i ulike størrelser uten at mønsteret vises feil - det skal være perfekt!

For meg ligger mye av gleden i nettopp denne kombinasjonen. Jeg får tegne, teste farger og bygge stemning. Samtidig må jeg være presis, kontrollere kanter, rydde i filer og se nøye på prøver. Begge deler trengs for at designet skal bli ferdig.

Et godt mønster oppstår sjelden i ett steg. Det vokser frem gjennom mange små valg. En linje rettes. En farge dempes. Et blad flyttes. Et design testes på nytt. Til slutt faller delene på plass, og skissen har blitt til et ferdig mønster som kan leve videre på stoff, papir eller andre flater PHWEEE.